Bruk av duk for å hindre skadeinsekter


Både kålvekster og gulrot er utsatt for angrep av skadeinsekter. De siste årene er flere av de mest effektive kjemiske midlene mot disse skadeinsektene blitt forbudt å bruke. Så enten man ønsker å dyrke konvensjonelt eller økologisk er det verdt å vurdere bruk av duk for å få et effektivt vern mot skadeinsekter.
Det finnes flere ulike typer duk eller nett på markedet og vi skal gå gjennom hovedtypene. Uansett hvilken type duk som velges er det viktig å huske at forutsetningen for å lykkes er at det ikke er dyrka samme type vekst på åkeren året før slik at det er pupper i jorda.
Alle typer duk fører til en hvis klimaeffekt, noe som kan være en fordel i vårt nordlige klima og gi økt avling. Men det kan også skape problemer i varme år. Det er også viktig å vite at plantene ofte får mindre vokslag og dermed blir mer sårbare i forhold til sprøytemiddel mot ugress. Det må derfor ofte benyttes lavere dosering av disse.

Duktyper
Fiberduk – den mest kjente typen duk, består av polypropylenfibre som er smeltet sammen. Duken slipper gjennom vann og luft men er tett nok til å stoppe insekter. Denne typen duk finnes i ulike tykkelser, bredder og forhandles under produktnavn som Agryl, Noragryl, Agrifleece, Lutrasil.
Fiberduk er ikke så holdbar, men billigere i innkjøp enn de andre alternativene. Den kan brukes 1 -2 sesonger. Det anbefales å bruke en duk som er kantforsterket og 17-19 g/m2, men det er likevel lett å rive hull, særlig i fuktig vær når duken blir tung. Fiberduk forhandles av de fleste leverandører (f.eks. Norgro, LOG, Vekstduker, Sognabær).

Fiberduken hindrer en del lys og har en god klimaeffekt. Det blir også høy luftfuktighet under duken. Dette kan gi problemer i forhold til en del sorter. Kålrot og nepe kan f.eks. få for mye grønnskjær. Kålhoder kan bli mer utsatt for gråskimmel pga høy luftfuktighet.

Vevde duker - Et alternativ til fiberduk er vevd plastnetting. Disse duktypene slipper inn mer lys og gir ikke gir den same drivhuseffekten som fiberduk. Dukene er effektive mot gulrotflue og kålflua, men er ikke effektive mot kålmøll. Det finnes to typer Agrocover eller Wondermesh. I forhold til fiberduk er disse stivere og vanskeligere å jobbe med, men har lengre levetid (3-10 år).

Ulike typer duk, fra venstre: Agrocover, Wondermesh og fiberduk
Wondermesh er en plastnetting som slipper inn mer lys og ikke gir den same drivhuseffekten som fiberduk). Wondermesh har sterke kanter, men klipping vil føre til rakning. Mot kålflue anbefales maskevidde på 1,33x1,33mm (WM16). I forhold til fiberduk og Agrocover er Wondermesh stivere og vanskeligere å jobbe med, men det antydes en levetid på ca 10 år. NORGRO AS er eneimportør av Wondermesh. Nettet har en standardbredde på 13 m. Prisen er høy, og følger oljeprisen. Fordelt over en levetid på 10 år vil nett imidlertid være rimeligere enn fiberduk.

To ulike duktyper i bruk.  Fiberduk til høyre og Agrocover til venstre.  Agrocover er tyngre og ligger bedre på åkeren der det er vind.

Agrocover er lettere og mykere enn Wondermesh og mer holdbar enn fiberduk. Duken er vevd av UV stabilisert polyetylen. En regner at duken varer 3-4 sesonger, avhengig av håndteringsmåte, vindslit osv. Prismessig er den noe billigere enn Wondermesh. Forhandles av www.vekstduker.no og LOG.

Dekkingsperiode
Legg duken på straks etter såing eller planting, og se etter daglig, at duken ligger som den skal. Kantene kan dekkes med jord, små plastsekker fylt med sand er greie å legge på omskjøter. Legg duken slik at den kan slakkes etter hvert som bladverket vokser opp i denne. Hvis duken skal fjernes for godt bør det gjøres en gråværsdag eller om kvelden, slik at klimaskiftet forstyrrer veksten minst mulig.

Ugresskontroll og ettergjødsling ved bruk av duk
Det er ikke bare kulturplantene som trives under duk, det gjelder også ugress. Fjerning av duk for å drive luking eller ettergjødsle er både arbeidskrevende og kan føre til angrep av skadedyr i perioden duken er av. Det er derfor viktig å ha gjort godt forarbeid slik at det er minst mulig ugress å bekjempe. Duken bør kun tas av i perioder med lite skadedyr og på tider av døgnet med minst fare for angrep (Både kålfluene og gulrotflue flyr helst på ettermiddag (12-18)). Det er gjort forsøk med ettergjødsling utenpå duken, men det er ikke å anbefale. Ettergjødsling bør derfor foretas i forbindelse med at duken tas av for ugresskontroll.

Vekstskifte
Vekstskifte er meget viktig ved dyrking på denne måten. Det kan komme hull i duken og den må av og på ved ugressbekjempelse og gjødsling. Skadeinsekter kan da komme seg inn under duken å legge egg. Larvene klekker fra egg og borer seg inn i rota, senere forlater de rota. Når de forlater rota forpupper de seg og overvintrer i jorda.

Insektgjerde
Skadeinsekter som kålflue flyr vanligvis lavt over bakken og kan derfor bli stoppet et spesialkonstruert gjerde. Gjerdet kan enten være innsatt med et insektdrepende middel (Fence) eller være utstyrt med en fellelignende bue øverst. I enkelte områder ser dette ut til å fungere bra, men det er en rekke forutsetninger (lite kantvegetasjon, lite trær, flatt landskap, og lignende) for at dette skal fungere. Metoden har vist seg å være effektiv bla på Smøla, men har ikke vært noen suksess ved testing i Troms. Metoden virker ikke for gulrotflue som flyr opp til 6-8 m.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar